Det største kakestykket

IMG_0045.JPG

Norges Idrettsforbund har fått Arbeiderpartiet med på å øke sin andel av spillemidlene til 64%.  Er det riktig å gi idretten større del av pengesekken?

I barndommen lærte jeg at når noen skulle dele noe likt, var løsningen å la den ene få dele og den andre få velge hvilket stykke han ville ha.  I jakten på det største kakestykket av tippeoverskuddet har Norges Idrettsforbund både delt kaken og valgt det største stykke selv. 

Etter intens lobbyvirksomhet fikk Norges Idrettsforbund Arbeiderpartiets landsmøte sist helg med på å forandre den såkalte tippenøkkelen, slik at idretten blir sittende igjen med den større del av kaka, mens kulturlivet, og de humanitære organisasjonene må nøye seg med mindre.    

Fordelingen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping har vært gjenstand for politisk drakamp i mange år.  Frem til 2005 ble overskuddet fordelt likt mellom forskning, idrett og kultur.  Da ble forskningen tatt ut, og kulturen og idretten delte potten likt i noen år.  I 2009 ble spilleautomatene satt bak lås og slå, og humanitære organisasjoner som Røde Kors, Kreftforeningen m. fl. måtte kompenseres for inntektstapet.  Den gang beholdt Idretten likevel en større av potten (45.5%), mens kulturen måtte nøye seg med 36.5%, og de humanitære organisasjonene med 18%.   Nå har Idrettsforbundet fått landets største regjeringsparti med på å dele kaken på nytt, og sørge for at de selv velger det største kakestykket på 64%, mens kulturen må nøye seg med like lite kakestykke som de humanitære organisasjonene, bare 18% på hver. 

Kulturministeren måtte ile til med brannslukking og fortelle at kulturen skulle få like mye som før, bare ”på en annen måte”; dvs. en økning av kulturbudsjettet på høstens statsbudsjett.  Arbeiderpartiet har åpenbart forstått at mer penger til idretten gir mer stemmer til partiet.

Debatten er ikke særnorsk.  Både IOC og FIFA har tatt til orde for å få sin del av spilleoverskuddet hos internasjonale spilleselskaper, som i dag betaler lisensavgifter til nasjoner som har åpnet for private spilleselskaper.  Små nasjoner som Malta og Gibraltar har tjent gode penger lisensinntekter, og stadig flere land velger å privatisere spillemarkedet.  Danmark ”åpner” markedet for private selskaper i år, og det er ventet at Sverige snart følger etter.  I Norge har man foreløpig valgt den motsatte vei, ved å beskytte Norsk Tipping med nebb og klør (les: betalingsforbud) mot internettbaserte spilleselskaper.  Den politikken har neppe lenger holdbarhet enn frem mot neste stortingsvalg. 

Store deler av spilleinntektene stammer fra spill på idrett; med de store lagidrettene som lokomotiv.  Spill på kulturarrangementer fenger ikke like mye, kanskje med unntak av Melodi Grand Prix (for de som mener det er kultur!).  Da er vel rett og rimelig at disse idrettene får sin del av overskuddet fra disse spillene.   I de fleste land er det likevel inntektene fra ulike lottospill som utgjør det største kakestykket.  Hos de nettbaserte spilleselskapene utgjør inntekter fra poker og casino en stor del av kaka.  Hvorfor skal idretten spise av den kaka?

Æres den som æres bør, betales den som fortjener det.  Idretten bør få sin rettmessige del av spilleoverskudddet fra sportsspillene, mens kultur- og humanitære organisasjoner bør få sin del av kaka fra lykkespillene.

Slik baker vi en kake til hver, og da blir alle barna fornøyd.

 

blog comments powered by Disqus
Spillekurv
Leverte spill
spillevett.no